fredag, april 06, 2007

noen refleksjoner...

Heisann!Virker som det står litt stille her på bloggen…på tide med en oppdatering. Det skjer både små og store ting stadig vekk vi burde jo egentlig skrive oftere!? Da er det godt at Turid og gjengen vår i nord er flinke til å holde oss oppdaterte!! (Et eksempel til etterfølgelse)
Uansett, det er herlig med påskeferie og et avbrekk fra hverdagen. Det har vært en del å gjøre i det siste...men mars måned har vært veldig bra!
I begynnelsen av måneden var jeg noen dager på basen i Skien for å delta på undervisning og åpent møte med Sigmund Evensen. Han underviste om misjon, noe han har enormt mye kunnskap og lidenskap for ettersom han og familien var misjonærer blant et unådd folkeslag på Papua Ny-Guinea i 20 år og han er nå leder for Wycliffe Norge. Selv om undervisningen hans i hovedsak dreide seg om ytremisjon og fremmede kulturer fant jeg mye som gikk rett inn i den tjenesten vi står i.

Han snakket om å leve et ”Kristusliv” på innsiden av en kultur og fokusere på å virkelig lære språket og kulturen å kjenne. Evangeliet må overgis til dem på deres hjertespråk, og da må man først ha lært hva som er deres ”hjertespråk”. Nettopp dette at evangeliet ”overgis” langt mer enn det ”forkynnes” fra noen som kommer utenfra betyr at det blir en del av deres egen identitiet. Evangeliet blir en del av deres kultur og ikke bare noe som taes inn fra en annen kultur.

Hva betyr dette for oss som jobber blant barn og ungdommer i byer og tettsteder i Norge?Kanskje er det her Morten Holmquists resonnement er treffende snakket om; ”at vi må være gode nyheter for dem”. Vi må lære denne generasjonens ”hjertespråk” og overgi evangeliet til dem på dette språket mer enn å presentere et budskap om hva de bør tro på.Evangeliet må bli en del av deres eget, en del av deres identitet og ikke bare noe de begynner å tro på fordi vi fortalte dem at det burde de…”Og ordet ble kjød og tok bolig iblant oss Joh 1,14”
Jeg tror at nettopp det at denne generasjon er såpass løsrevet fra kristne tradisjoner gjør at de virkelig vil leve for evangeliet når de oppdager hva det virkelig er. De vil leve for det som er ekte og kaste vrak på det som bare er tradisjoner. Men nettopp derfor må evangeliet overgis til dem på deres ”hjertespråk” slik at det blir Guds kraft til frelse og en påbegynnende vekkelse i vårt land.
Dette var noen tanker jeg fikk i løpet av disse undervisningsdagene…Det ga meg ny inspirasjon og nye tanker om det vi driver på med. Etter dette har jeg blitt mer opptatt av å overgi evangeliet til ungdommene i Seljord gjennom virkelig å lære dem å kjenne, hvordan de tenker og hva som er viktig for dem i livet. Jeg ønsker å vite mer om hva som er deres tro mer enn at jeg bare skal fortelle dem om min tro. Når de forteller meg hva som er deres tro blir det lettere å vite hvordan å forklare dem evangeliet og ikke minst å vite hva slags ”tankebygninger” som trengs å brytes ned i bønn. Strategisk bønn for ungdommene og for deres oppvekstmiljøer er kanskje det viktigste vi kan foreta oss. Jeg tar meg selv i å gang på gang komme tilbake til dette; Bare Gud kan redde denne generasjonen, vi greier ingenting på egenhånd. Det har blitt tydelig for meg at vår oppgave er å gjøre evangeliet tilgjengelig og forståelig for dem gjennom våre liv og våre vitnesbyrd, mens Den Hellige Ånds oppgave er å åpnebare Guds sannheter og å skape en levende tro i deres hjerter. Videre er det vår oppgave å gjøre dem til disipler og DHÅs oppgave å gi vekst i deres liv.Vel, dette var bare noen refleksjoner jeg ville dele…Gleder meg veldig til Hemsedal, blir godt å se dere alle igjen!! God påske og Guds velsignelse!!
(PS: det kommer snart en ny post om hva som ellers har skjedd i Seljord i det siste…)
-Finny